Er dyre hudkremer virkelig så mye bedre enn de billige alternativene?

Vi tar for oss alle deler av nordmenns personlige økonomi, og i dag ser vi på spørsmålet om det faktisk er bedre med dyre kosmetikkprodukter som hudkrem og shampo eller ikke? Det kommer helt an på hva slags behov huden din har. Er man i 20 årene med vanlig ung hud, er det ikke sikkert du trenger noe mer enn tilførsel av fuktighet. Etterhvert som huden blir eldre forandrer den seg, blir tynnere og slappere og får mindre glød. Dette er ting hudkremer kan hjelpe til med.

De store kosmetikkfirmaene, som feks L’Oréal har flere tusen forskere som arbeider med å utvikle produkter om kan påvirke hudens utseende,- feks ved bruk av genteknologi og stamceller. Dette koster selvsagt masse penger. Det samme gjør det å utføre tester. De tryggeste og beste testene er gjerne dyre,- i motsetning til dyreforsøk som var vanligere før.

En vanlig type testing er at man utvikler kunstig hud i laboratorium. Det sier seg selv at jo flere forskere man har ansatt, og jo flere år man må utvikle og tete produktene, dess dyrere blir de, men samtidig får man mer for pengene.

Alt kommer an på hva du har behov for

En vanlig hudkrem, som spenol eller en krem til 50 kroner på supermarkedet passer kanskje best for unge mennesker med hud som ikke krever mye. Men når det gjeler å tilføre fuktighet kan de selvsagt tilby et like bra produkt som de eksklussive variantene.

Et annet interessant moment er hvor vidt noen produkter i det hele tatt kan trenge ned i hudens dypere hudlag for å påvirke hvordan huden oppfører seg. Det er sannsynligvis slik at man til en viss grad kan påvirke celledeling og miljøet rundt cellene med hudpleieprodukter, endog hovedsakelig i epidermis/overhuden.

Det vil da være fordelaktig å kjøpe produkter hvor man vet at det ligger grundig forskning til grunn (og da er det oftest litt dyrere); slik at man har grunn til å tro at de hjelper mot de hudproblemene man har. Det har forøvrig kommet et direktiv i EU og EØS i fjor, som sier at man ikke kan markedsføre noe uten å ha bevis for det.